Nyttårsforsetter.

Nyttårsforsetter.
Nå har vi kommet igang med den nye året og vent oss til å skrive 2013. Ved nyttår var det sikkert noen som satte seg nyttårsforsetter. Disse forsettene er et mål for det nye året. De mest kjente er vel, slutte å røyke, prøve å gå ned i vekt, finne en sunnere livsstil eller å trene mer. Januar kjennetegnes med at vi skal bli proppa fulle av tilbud fra forskjellige kjeder. Det er ikke måte på hvor billige de er i Januar. Men det er også månen for å kvitte seg med julefettet. Hvert eneste år proppes øren fulle av at nå må vi begynne å trene slik at vi blir kvitt julefettet. Nytt år byr på nye muligheter. Jeg har også sett meg mål for det nye året. Noen av målene er å få meg en jobb i løpet av året og flytte for meg selv. Selvfølgelig har jeg også i år målet om å få meg kjæreste. Jeg prøver å sette meg forsetter som jeg kan klare å oppfylle, men jeg glemmer som regel forsettene etterhvert som året går. Noen ganger klar jeg dem uten å vite det, mens andre ganger klarer jeg ikke å holde dem.  Det er en kjensgjerning at mange ikke klarer å holde nyttårsforsettet sitt, noen bryter det fort mens andre klarer å holde ut lenge. Men ikke fortvil hvem har sagt at det bre er ved nytt år du kan sette den nye mål.

Trenings forsett.
Når det gjelder trening føler jeg at det er vanskelig å finne en motivasjonsfaktor. I motsetning til andre gidder ikke juleflesket å legge seg på meg. Det er nesten umulig å å vekten ned og nesten umulig å få  den opp. Jeg vet jeg burde begynne å trene, kondisjon min er på bunn. Er det noen av dere som kan si hva jeg kan bruke til motivasjonsfaktor? 

Tåren kom da hoppuka var over!

Helt målløs.

Jeg er målløs bokstavelig talt, etter å ha heiet som en gal på de Norsk hopperne i dag. Dagen startet med at Anette Sagen ble den første Norske jenta som vant er verdenscuprennet i hopp for kvinner. Etter noen nervepirrende timer var det klart for den virkelige trillen i hoppbakken, kampen mellom Gregor Schlierenzauer og Anders Jacobsen. Hvem vil vinne verdensuppen? Nervekamper er igang. I tillegg til kampen om hoppuke seieren lå Tom Hilde på tredje plass. Kom Tom til å holde den også etter avslutningsrennet? Dobbelt spenning å dette kan ikke bli spennende. Bare det kan gjøre en målløs.

Viste muskler.

Underveis i hoppuka valgte hoppgutta å vise muskler. Dette var noe som Østerrikeren likte svært dårlig. Det ble fokusert på både sko, dress og kropp, men hoppgutta hadde det mer gøy en plage av det. Tross i at det ble stor diskusjon omkring deres kropp, smiler fler av hopperen av det. Mange har meninger om de og noen er nok misunnelig. Det er ikke alle som har den samme kroppen som Tom og Anders.

Tårer i øynene.

Så da sitter jeg her da med tårer i øynene over at vi har to Norske på pallen. Selv om Schlierenzauer vant og Jacobsen kom på andre, er det likevel Tom Hilde som gir meg tårer i øynene. Jeg synes at det er vell fortjent etter at den forrige hoppuka hans ble avbrutt etter fallet. Både Hilde og Jacobsen jublet og var superfornøyd med sine plasseringene. For meg ble det litt for mye å se de to gutta stå på pallen i Bischofshofen. Jeg unner Tom all den lykken han kan få. Han har betydd veldig mye for meg. Jeg håper at jeg får mer glede sammen med Tom Hilde.



Får energi av skihopp.
Det er mye som kan sies som skihopping og skihoppere, men det er ingenting som får meg letter opp fra madrassen en et realt hopprenn. Jeg har ingen rett til å klage, men alle vet at livet kan bli litt i tøffeste laget. Jeg har i et år ikke hatt verken skole eller en skikkelig jobb. For meg har dette vert et tøft år, der jeg ikke har kunne legge planer. Jeg føler at jeg har måtte sette livet mitt på vent. Når man føler at alt forsvinner under beina på en er det vanskelig. Jeg har alltid brukt hopping som motivasjon. Det er noe med denne sporten som gir meg supermotivasjon til å gå på de "tøffeste bakkene". De får meg til å smile ennå bredere. Tusen takk for at de som gjør dette mulig! Jeg føler at jeg har masse å takke hoppsporten for, men det er jeg som må leve livet mitt. Men jeg håper at hoppsporten også skal forsette å gi meg energi til å komme meg helt på beina igjen.  

Godt nytt år!!!!

 Vikersund årets største opplevelse.

Når jeg skal oppsummere 2012 må jeg begynne med årets store opplevelse, VM Vikersund. Også i 2012 har jeg været hoppsporter. De fleste som kjenner meg vet at jeg reiser på alle verdenscuprenn i hopp i Norge. Vikersund er verdens største bakke og det er noe du fort merker når du kommer opp til den. Det er ikke mange bakke man kan bli litt målløs når du kommer borttil, men Vikersund er en slik bakke du får respekt for. Jeg tror at også utdøve har en viss respekt for denne bekken. I 2011 uttalte Clas Brede Bråten at han han trodde han var blitt forelsket i Vikersund, jeg tror også at jeg er litt forelsket i den hoppbakken. Vikersund stiller alltid med et flott arrangement. Det er alltid stor stemning i i Vikersund.


I 2013 traff jeg også Marita Søvik Evensen og Verdensrekordholder Johan Remen Evensen, som valgte å legge opp før VM i Vikersund. Jeg har også tenkt meg til Vikersund i 2013. Kanskje vil Anders Fannemel også i 2013 gjøre et fenomenalt bra hopp. Jeg ønsker alle hopperne lykke til i det nye året.    




Å bety noe for andre.

For meg har også 2011 handlet om å bry seg om andre. Jeg mener at vi kan være rike på penger, men likevel ha det vont. For lykken kan ikke kjøpes for penger. Vis man har det bra med seg selv trenger det ikke å tyter penger ut av øren på en. For meg er menneskene jeg har rund meg mer viktig enn det å ha masse penger på banken. I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvor mye hoppsporten faktisk betyr for meg.

Noen mennesker har fått utlevert den evnen, at de får deg til å smile bare ved å være til. For meg er Tom Hilde en av de. Jeg er veldig takknemlig til Tom som er et så fanatisk menneske. Vis noen kommer å spør hva det er med Tom som gjør han så fantastisk, kan jeg ikke sette fingre på det. Det er bare en følelse jeg har. Siden jeg er kraftig overtroisk, vil jeg tro at vi har hatt noen med hverandre å gjøre i et tidlige liv.  Før nyttår i 2011 skremte Tom Hilde, moren sin med et stygt all i Oberstorf. I år holdt Hilde seg takk og pris på beinene og har hevdet seg høyt oppe i Hoppuka. Jeg ønsker han lykke til!

Tur til Geiranger!

Ettersom min fantastisk søster jobbet på turkiskontoret, bestemte vi oss for å reise på en liten tur til Geiranger. På turen reiste vi gjennom Romsdalen, over trollstigen før vi tok ferje over Geirangerfjorden til Geiranger. Det var en fantastisk ferietur der vi tok masse fine bilder. Med bilder an man også se tilbake på turen å få igjen følelsen som vi hadde på den turen. Det ble isåfall to brune smil fra Geiranger. 



Gutta på Hjerkinn.

I september fikk jeg også være med en super gjeng med gutter på Hjerkinn. Tilsammen omtrent 35 gutter som var i militæret og skulle rydde skytefeltet skulle bli passer på av lille meg. Sanitet banevogn sjåføren var den jeg snakket mest med. Dette er en gutt som sikkert kommer til å være i hjertet mitt lenge.
Jeg var vel ikke den som var høyest i hatten når jeg fikk utdelt splintsikker vest, hjelm og verne-briller  Men jeg tar jo utfordringer på strak arm, så hadde jeg jo med meg noen stålene gutter som hver og en vil bli husket. Lag 4 Hjerkinn skytefelt.

Nytt år nye muligheter!
De fleste som leser denne bloggen vet at jeg ønsker meg en kjæreste, men jeg har dette året har jeg også vært på let etter en jobb. Jeg her prøvd iherdig, selv om noen kanskje vil påstå at jeg ikke har jobbet hardt nok. Det jeg har lært iløpet av dette året er hva jeg leter etter og hvilke krav jeg setter til arbeidslivet. Det har vert en tung vei å gå, men jeg har også lært mye om meg selv på denne veien.

Likeledes har jeg blitt ennå mer sikker på mine gen følelser i forhold til ham jeg elsker. Selv om jeg er litt usikker har jeg bestemt meg for å satse og så får det enten bære eller briste. Jeg har som mål at i 2013 skal jeg klare å fortell ham at jeg liker ham i ennå mer klar tekst enn det jeg har fått til hittil.







Med dette ønsker jeg alle dere 
Et riktig Godt nytt år med masse opplevelser og kjærlighet!!!

Julen-en høytid for ettertanke.

Julefred.

Før julefrede senker seg stresser vi oss til at alt skal bli perfekt. Når vi endelig har fått jul er vi så utslitte at vi nesten ikke orker å stå på beina. Dagene går å snart kommer hverdagen igjen. Men hva er det vi egentlig stresser å så for? Er det for å tilfredsstille oss selv eller er det for å tilfredsstille andre. Hvem er det som har bestemt at vi skal ha det så perfekt.








Julehøytiden.
For noen er ikke julehøytiden noe de gleder seg til. Det kan være mange grunner til det. Noen barn vet at julen er det samme som at de voksne drikker seg fulle. Ofte føler barn seg utrygge når de voksne forandrer adferd. Selv om det ikke er mange som tenker på det blir adferden vår forandret bare ved å tenker på alkohol. Barn oppfatter fortere enn voksen denne adferd forandring. Derfor skal man være veldig forsiktig med å drikke i små barns nærvær. En annen grunn til at noen gruer seg til julen kan være at de er ensomme. Julen er en familiehøytid og derfor er det noen som føler seg ekstra ensomme i julen. En dame satte før jul i år fokus på dette da hun satte inn en annonse i avisen om noen hadde lyst til å feire jul sammen med henne. Hun sa at hun betalte godt vis noen ville ta seg bryet å ha henne på besøk. Det kom mange henvendelser, men det ble også startet en aksjon der ensomme kunne komme i kontakt med familier som ville ha de på besøk. I år kunne alle få muligheten til å få feire jul sammen med noen vis de ville. Likevel må vi også huske at det er noen som faktisk vil feire jul alene.
Den stillheten julen føre med seg kan for enkelte være det de virkelig vil ha. Mennesker er forskjellige. Det kan også være noen som gruer seg til jul fordi at de har mistet noen de hadde kjær. Enten kan dette være fordi at noen har død iløpet av året og dette er den første jule uten dem. Det er veldig annerledes den først julen uten noen man har kjær. Men man kan også ha vert borti familie uenigheter som gjør at familien er splittet. Hvem skal få lov til å feire jul sammen med hvem? hvem skal få lov til å være med på juleferien. Dette kan skje etter en skilsmisse der det blir splid om hvor barna skal være, men også arveoppgjør. Hvert enkelt menneske har vær sin historie og det er kanskje derfor julen blir spesiell for hver og en av oss. Noen har noen de savner ekstra mye og noe de lengter etter.

Velstand = lykke?

Vi lever i et av verdens rikeste land, men er vi lykkelige for det? Nei, vil mange si. I dag er det stort fokus på å eie noe som er minst like bra om ikke bedre enn naboen. Vi skal jo være så vellykket, neida alt er bra med meg. Vi koster oss til vi har gjeld langt oppover ørene. Desember er den måneden flest nordmenn drar på seg gjeld, noe som varer til langt uti januar. Noen sliter forsatt med gjeld fra fjorårets jul. Vi drar stadig kredittkortet flittigere på kjøpesentrene, for det er jo der vi finner lykke gjør vi ikke? Kjøpesentrene gnir seg i hendene og vi setter stadig kjøps rekorder.
Men når julefreden senker seg og pakken er pakket opp. fler tusen er lagt igjen på kjøpesentrene og man kan dokumentere at nå her jeg fått ennå mer skap fyll. Det man egentlig ønsket seg var ikke blant det glanssete julepapiret kjøpt på Nille for 10 kroner. Nei, det jeg egentlig ønsker meg kan ikke kjøpes for penger. Kanskje glemmer vi egentlig det julen skal være, en familiehøytid. Nå har PC, tv, mobiler og nettbrett tatt over for familieidyllen. Vi hadde det så skrøpelig før i tiden, men jeg tror jammen at de ikke hadde det verre da. Klart velstanden var ikke så stor, men de hadde hverandre. Tv står jo der resten av året også, men vi er så sliten at det er godt å synke ned i en stol å bare sitte å glane. Er det ikke det man sier gammel vane er vond å vende også i jula. Har vi glemt hverandre?

Julegaven man aldri kan få. 
Noen ganger har jeg lyst til å slå av hovedsikringen og tenne stearinlys. Ikke bare er det koselig å tenne noen stearinlys, men da blir vi også nødt til å se hverandre. Tv blir ikke satt i fokus, jeg tror neppe den kommer til å bli fornærmet om den må hvile en hel kveld. Det jeg ønsker meg aller mest i hele verden er noe som er vanskelig å legge under treet. Det er å få lov til å få en kjæreste, da i form av verdens vakreste gutt. Men fornuften sier til meg at han kommer ikke til å komme under noen juletre. Selv om han er med i alle mine drømmer, klarer jeg ikke å få han til å bli virkelig. Men drømmen om en kjæreste er kanskje et uttrykk for noe helt annet, nemlig å få lov til bety noe ekstra for noen.

Det er klart at jeg betyr mye for mine foreldre og søster, men bety noe ekstra for noen som har valgt å bli glad i deg fordi at du er den fantastisk. En som får deg til å føle deg spesiell. For foreldrene mine må jeg jo dele med søsteren min. Nei, jeg vil ha noen som er glad i meg, som ikke gir akkurat det til noen andre enn meg. En som jeg kan å lov til å gi noe til som jeg ikke gir til alle andre, som jeg kan å til å føle seg spesiell. På en måte tenker jeg at vis jeg får meg en kjæreste så vil jeg bli lykkelig. Jeg vet jo at de tunge dagen også da vil komme, men kanskje kommer de ikke så ofte. Noen ganger tenker jeg at vi jeg klarer å stable på beina en familie, vil jeg bli lykkelig. Det sies jo at det å å sine egen barn, er noe av det største man kan oppleve. Det motsatte sies om å miste sine egne barn, for barna er det kjæreste man har resten av livet. Så til neste år ønsker jeg meg virkelig en kjæreste, å han skal jeg ta veldig godt vare på. 

Ønsker alle en god jul!
Å et godt nytt år med masse medmenneskelighet!

Et annerledes år

Annerledes året.

Den dagen brevet fra lånekassen dumpet ned i postkassen min, fikk jeg et realt sjokk. Det er et krav på 250000 som jeg venter i hodet om kort tid, pluss renter da. Nå begynner virkeligheten, inntil nå har jeg bare surfet på studie bølgen en bølge jeg liket meg særdeles godt på. Lånekassen stenger krane for godt noe som innebære at livet mitt blir snudd på hodet bokstavelig talt. Hva nå? var vel det første som falt meg inn i hodet. Jeg er vel ikke den som tåler forandring beste, jeg liker helst at jeg vet litt foran meg isåfall noe. Skudd totalt i blinde er noe jeg ikke liker selv om jeg kan være impulsiv, så må jeg ha en form for plattform å stå på. Nå var jeg tvunget til å skyte i blinde mot noe jeg ikke viste hvor bar hen. Jeg måtte finne meg en jobb, men hvor i alle dager begynner man? Inntil nå har jeg jobbet i noen sommerferier og gått på skole om vinteren, jeg viste liksom at snart skal jeg tilbake til skolebenken. Stadig på jakten etter å lære noe mer, mer kunnskap om et eller annet, jobbe knallhardt med oppgaveløsning og få tilbakemelding. Det er slik livet mitt har vert siden jeg var 7 år gammel, jeg kan ikke noe annet. Men så stoppet alt plutselig opp, jeg var ferdig med min siste eksamen. Plutselig ble alt så stille, nå når jeg virkelig hadde fått taket på det hele. Noen av dere vil sikkert si at det må jo være godt, men jeg lover dere at jeg faktisk trives med å vite at når jeg er ferdig med dette fagområdet så må jeg testes i det. Nå ble jeg kastet på bar bakke bokstavelig talt.
Med stoppen fra lånekassen hadde jeg heller ingen penger, dermed måtte krype tilbake til foreldrene mine for å ha et sted å bo. Siden har jeg da bodd der, utenom den tiden jeg bodde i en snøhule i hagen da. Jeg fikk virkelig kjenne på hvor mye jeg savnet å bo litt for meg selv. Det er et fryktelig mas om alt fra alle, meldeplikt på alt jeg gjør. Det er sikkert mange av dere som nå sitter igjen med tanken at dette er jeg selv skyldig i og at jeg kunne sikkert kommet meg ut av dette for lenge siden. Og det er sikkert sant, men jeg vet rett å slett ikke hvordan jeg kan gjøre det. Jeg søker og søker på jobber og har fått avslag på avslag. Jeg har ikke nok erfaring og får heller ingen erfaring siden jeg ikke får prøvd meg. Nav er ikke til særlig stor hjelp heller siden de bare lo meg rett opp i ansiktet. De fortalte meg at jeg hadde jo en så fanatisk bra utdannelse, og at lånet jeg hadde bare kunne fryses. Det er greit nok det, men det er den stadige frykten for at 250000 skal rase i hodet på meg. Det er en gjeld som jeg har hengende over hodet, og som jeg også har i bakhodet hele veien. Den kommer ikke til å bli kvitt før jeg har fått meg en skikkelig jobb. Men det er ingen som tenker på den mental oppi dette. Så var høsten endelig kommet og jeg fant ut at jeg ble litt i overkant deprimert av å ikke engang ha jakt som har vert et holdepunkt i livet mitt. Du kan lese mer om de tankene under en andreledes høst.

Reddende engler

Heldigvis har jeg skihoppingen. Det er den som i lengre perioder holder meg oppegående. Norges jenter og gutter som er ute å flyr på ski er noe av det morsomste jeg vet. Jeg klarer ikke å forklare hvorfor jeg er så opptatt av skihopping, men det er tydelig noe som fenger meg. Kanskje er det spenningen av å se folk prøver å motbevise tyngdekraften med bare et par ski og en tynn hoppdress til hjelp. Det er jo en viss galskap i å finne på å hoppe på ski, men er ikke flere ting som er minst like mye galskap? Det er faktisk svært få dødsfall i denne sporten. Faktisk er det farligere å kjøre bil, enn å hoppe i en skiflyvning-bakke så sant du kan hoppe på ski da. Det jeg vet er at de klarer å få meg til å mile selv på de tyngste dagene. Tusen takk til alle dere som gjør dagen mine bedre bare ved å være dere selv.

Den største julegaven.

I disse tider driver mange av oss å hover inn julegaver til slekt og venner. Febrilsk vasker vi alle rom mellom julekort skrivingen og jobb. Alt skal være bortimot perfekt til jul. Men hvem var det som bestemte at det skulle være slik? Jeg er jo enig i at et ryddig nyvasket hus er noe av sjarmen til jul, men allikevel er det ikke alle de masseproduserte pakken som jeg vil sette fokus på. Nei det er de som er litt spesielle. Selv er jeg ikke særlig god til å finne på slike pakker, jeg innrømmer at jeg masseprodusere julekort og noen ganger er det litt i lett videste laget. Men vis du tenker deg om, hva er det du egentlig har blitt mest glad for? Er det skap-fyllet som du selv kan finne på butikken eller er det noe annet. For min del er nok noe annet. Klemmen fra Johan, gratulasjon på etterskudd fra Tom, smilet på en tung dag og viten om å bety noe for noen. Det er bare noen få ting, av alle de tingen som jeg setter pris på. Små hint om at det jeg gjør er ting som noen setter pris på, som da Stine skrev på bloggen min at hun sette pris på julekortet, Karoline sine gnistrende øyne når hun får forteller om alle de fantastiske musikalene, Åsne når vi snakker om vår lille hemmelighet og skihopping, Marita når hun får lov til å vise sin stolthet over sin Johan og Tone når hun får forteller om sønnens sin Tom hun er så stolt over. 

Det jeg mener er de gaven som vi kan få en liten smak på hver eneste dag. De gaven som aldri i livet vil ligge under juletreet. Det  er de menneske som kan få deg til å føle at du er verdifull, og som kan få deg til å smile hver eneste dag. 

Med dette ønsker jeg dere en god jul!!!!    

Hva får deg til å føle deg verdifull?