Før julefrede senker seg stresser vi oss til at alt skal bli perfekt. Når vi endelig har fått jul er vi så utslitte at vi nesten ikke orker å stå på beina. Dagene går å snart kommer hverdagen igjen. Men hva er det vi egentlig stresser å så for? Er det for å tilfredsstille oss selv eller er det for å tilfredsstille andre. Hvem er det som har bestemt at vi skal ha det så perfekt.
Julehøytiden.
For noen er ikke julehøytiden noe de gleder seg til. Det kan være mange grunner til det. Noen barn vet at julen er det samme som at de voksne drikker seg fulle. Ofte føler barn seg utrygge når de voksne forandrer adferd. Selv om det ikke er mange som tenker på det blir adferden vår forandret bare ved å tenker på alkohol. Barn oppfatter fortere enn voksen denne adferd forandring. Derfor skal man være veldig forsiktig med å drikke i små barns nærvær. En annen grunn til at noen gruer seg til julen kan være at de er ensomme. Julen er en familiehøytid og derfor er det noen som føler seg ekstra ensomme i julen. En dame satte før jul i år fokus på dette da hun satte inn en annonse i avisen om noen hadde lyst til å feire jul sammen med henne. Hun sa at hun betalte godt vis noen ville ta seg bryet å ha henne på besøk. Det kom mange henvendelser, men det ble også startet en aksjon der ensomme kunne komme i kontakt med familier som ville ha de på besøk. I år kunne alle få muligheten til å få feire jul sammen med noen vis de ville. Likevel må vi også huske at det er noen som faktisk vil feire jul alene.
Den stillheten julen føre med seg kan for enkelte være det de virkelig vil ha. Mennesker er forskjellige. Det kan også være noen som gruer seg til jul fordi at de har mistet noen de hadde kjær. Enten kan dette være fordi at noen har død iløpet av året og dette er den første jule uten dem. Det er veldig annerledes den først julen uten noen man har kjær. Men man kan også ha vert borti familie uenigheter som gjør at familien er splittet. Hvem skal få lov til å feire jul sammen med hvem? hvem skal få lov til å være med på juleferien. Dette kan skje etter en skilsmisse der det blir splid om hvor barna skal være, men også arveoppgjør. Hvert enkelt menneske har vær sin historie og det er kanskje derfor julen blir spesiell for hver og en av oss. Noen har noen de savner ekstra mye og noe de lengter etter.
Velstand = lykke?
Vi lever i et av verdens rikeste land, men er vi lykkelige for det? Nei, vil mange si. I dag er det stort fokus på å eie noe som er minst like bra om ikke bedre enn naboen. Vi skal jo være så vellykket, neida alt er bra med meg. Vi koster oss til vi har gjeld langt oppover ørene. Desember er den måneden flest nordmenn drar på seg gjeld, noe som varer til langt uti januar. Noen sliter forsatt med gjeld fra fjorårets jul. Vi drar stadig kredittkortet flittigere på kjøpesentrene, for det er jo der vi finner lykke gjør vi ikke? Kjøpesentrene gnir seg i hendene og vi setter stadig kjøps rekorder.
Men når julefreden senker seg og pakken er pakket opp. fler tusen er lagt igjen på kjøpesentrene og man kan dokumentere at nå her jeg fått ennå mer skap fyll. Det man egentlig ønsket seg var ikke blant det glanssete julepapiret kjøpt på Nille for 10 kroner. Nei, det jeg egentlig ønsker meg kan ikke kjøpes for penger. Kanskje glemmer vi egentlig det julen skal være, en familiehøytid. Nå har PC, tv, mobiler og nettbrett tatt over for familieidyllen. Vi hadde det så skrøpelig før i tiden, men jeg tror jammen at de ikke hadde det verre da. Klart velstanden var ikke så stor, men de hadde hverandre. Tv står jo der resten av året også, men vi er så sliten at det er godt å synke ned i en stol å bare sitte å glane. Er det ikke det man sier gammel vane er vond å vende også i jula. Har vi glemt hverandre?
Julegaven man aldri kan få.
Noen ganger har jeg lyst til å slå av hovedsikringen og tenne stearinlys. Ikke bare er det koselig å tenne noen stearinlys, men da blir vi også nødt til å se hverandre. Tv blir ikke satt i fokus, jeg tror neppe den kommer til å bli fornærmet om den må hvile en hel kveld. Det jeg ønsker meg aller mest i hele verden er noe som er vanskelig å legge under treet. Det er å få lov til å få en kjæreste, da i form av verdens vakreste gutt. Men fornuften sier til meg at han kommer ikke til å komme under noen juletre. Selv om han er med i alle mine drømmer, klarer jeg ikke å få han til å bli virkelig. Men drømmen om en kjæreste er kanskje et uttrykk for noe helt annet, nemlig å få lov til bety noe ekstra for noen.
Det er klart at jeg betyr mye for mine foreldre og søster, men bety noe ekstra for noen som har valgt å bli glad i deg fordi at du er den fantastisk. En som får deg til å føle deg spesiell. For foreldrene mine må jeg jo dele med søsteren min. Nei, jeg vil ha noen som er glad i meg, som ikke gir akkurat det til noen andre enn meg. En som jeg kan å lov til å gi noe til som jeg ikke gir til alle andre, som jeg kan å til å føle seg spesiell. På en måte tenker jeg at vis jeg får meg en kjæreste så vil jeg bli lykkelig. Jeg vet jo at de tunge dagen også da vil komme, men kanskje kommer de ikke så ofte. Noen ganger tenker jeg at vi jeg klarer å stable på beina en familie, vil jeg bli lykkelig. Det sies jo at det å å sine egen barn, er noe av det største man kan oppleve. Det motsatte sies om å miste sine egne barn, for barna er det kjæreste man har resten av livet. Så til neste år ønsker jeg meg virkelig en kjæreste, å han skal jeg ta veldig godt vare på.
Ønsker alle en god jul!
Å et godt nytt år med masse medmenneskelighet!