Men tross det så velger jeg å tro at det kan ha en sammenheng. I dagen renn lå ham på en andre etter førte omgang og gjør et OK hopp i andreomgang og vinner. Jeg er forsatt i den troen at jeg og Tom deler på lykken. Selv om jeg jo må si meg enig i at jeg blir lykkelig av å se Asker gutten smile. Kanskje det er det som gjør det at jeg må bare ha litt ulykke for at jeg kan få Tom til å smile, den er jo ok.
Isåfall så lenge det går på litt mindre slitsomme ting enn denne forkjølelsen. Men nå synes jeg at jeg kan få låne litt lykke slik at jeg får gjort mitt å bli frisk igjen. Men jeg må jo si at jeg synes det er litt rart, hva kan være grunne ti at det ser ut til at vi deler hell/lykke? Er det noe som driver å tusler i bakgrunnen her som vi ikke vet hva er? Hva som skjer er det jo bare fremtiden som vet. Kanskje det er skjebnebestemt. Tror du på skjebnen eller tror du at livet blir lagt her og nå? Tror du at det finnes koblinger melllom mennesker?
