Positivitet i hverdagen

Tiden flyr fra meg.

I august var det 15 år siden jeg begynte på ungdomskolen og det er mye om har hent siden. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle måtte følge en av mine beste venner på ungdomskolen til graven, etter det man kan kalle en tragisk hendelse. Det er ikke slik man ønsker at folk skal forlate livet, men slik ble det nå engang med ham. Jeg håper at han har det bra hvor enn han befinner seg og at han tenker på meg like mye som jeg tenker på ham. Det 10 års jubileum som vi skulle hatt på overtid, ble gjemt bort i sorgen etter å ha mistet en kjær klassekompis. Jeg innrømmer at det har vert vanskelig å fatte og godta at han ikke en med oss lenge. Det minner meg bare på hvor viktig det er å ta seg tid til å stoppe opp å se menneskene rundt seg. Man må spille hverandre gode å utnytte potensialet til hverandre før tiden renner ut. 

Viktig å gjøre hverandre gode.

Hver dag utvikler vi oss selv og påvirker de rundt oss med gode eller onde tanker.Vi kan gjøre dagen for et medmenneske litt bedre bare ved et smil på bussen til jobb, et kompliment til vaskedama på skolen eller noen tørstende ord til en nedfor kollega. Hvor mye koster det deg? Litt tid, ja, men hvor mye ville du satt pris på at noen så deg når du treget et smil på bussen, eller noen trøsten ord vis ikke ting gikk som det skulle. Det handler om å gjøre hverandre gode, i boken "Slik blir du best når det gjelder" forteller forfatter og lage Lars Kolsrud om hvordan toppidrettsutøver i dag tenker. I boken går ord som positivitet å samspill igjen. Her trekkes særlig hopplandslaget opp som et godt eksempel. Det er en bok som jeg absolutt oppfordrer folk som vil utvikle seg til å lese. Den er meget bra skrevet og har noen innslag av godet historier tatt fra idrettsverden.

Mestere i våre egne liv.
Det finnes sikkert mange som ønsker at de skulle få lov til å være kjendis. Det er mange som liker at man blir sett opp til. Men er det så rart egentlig, alle vil prøve å føle seg spesielle og ikke lik mengden. Da er et viktig å huske at du er spesiell og uerstattelig. Om dette er for dine egen foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn eller om det rett å slett er for en kjæreste, samboer, ektefelle, klassekompis, venn eller venninne eller en kollega. For du er unik ingen er akkurat som deg. Vis man tenker på fingeravtrykk på to enegde tvillinger vil de ikke være like, de er unike, så da må vel alle være helt unike. Jeg har aldri vert noe særlig god i noe spesielt. I gym timene på skolen ble jeg valgt sist, det sammen gjelder i gruppearbeid, jeg var dårlig i bestefall bare middels i alt. Men det er en ting jeg er mester i det er å leve mitt liv, ingen andre kan leve akkurat mitt liv med mine tanker og følelser. Igrunn er vi alle mestrer i våre egne liv, vi kan trenge både hjelp og støtte til tider, men til syvende og sist er det vis om bestemmer over våre egne liv.

Ta vare på de gode minene.

En venninne av meg skrev på bloggen sin at hun hadde nyt hver sekund på jobben her en dagen. Hun er veldig å flink til å nyte øyeblikkene, men kanskje på en helt annen måte enn jeg gjør. Jeg kan stå i bunn av Vikersund å bare kjenne på vinden som stryker meg i ansiktet mens kulden biter og tenke at nå er jeg lykkelig. Noen dagen kan jeg synes at livet er det verste som finnes, klage på alt å alle. Jeg vet at jeg ikke alltid har det troppers, men de gange jeg har det bra så trives jeg i tilværelsen. Slike små øyeblikk kan være et solglimt fra himmelen, et fint bilde eller en kalv som suger moren sin. Jeg tror at uansett hvilke del i livet vi er så er det viktig å huske på se gode minnene i livet. For det er sant at det kommer til å gå bedre om en stund. Selv om ikke alt kommer til å ordne seg, mye er opp til deg selv.

Hva er det som gjør deg glad?

Gull til Sara Luise Rung

Paralympici er funksjonshemmede sitt OL. I leken i London har vi omtrent 30 utdøvere. En av disse er Sara Louise Rung som i går tok sølv, men idag ble det en valør gjevere nemelig GULL! Det er en fantastisk historie runt denne jenten. For akuratt fire år siden ble Stavangerjenten trillet inn på sykehuset for en rutine opprasjon i ryggen, det ble em fatal opprasjon. Etter å ha sett på Paralympics for fire år siden bestemte hum seg for at hun skulle delta i London. Det klart hun og i dag vant hun gull. Jeg vil gratulere henne så mye med gullet. Det er svært då som aner hvor mye arbeide som ligger bak denne prestsjonen.

Fantatisk tur til Geiranger!

Jeg og Berit har vert på en kjapp tur gjennom Romsdalen opp trollstigen til Geiranger og Vidre om Sjåk hjem. En fantatisk tur jeg skal skrive mer om senere. Nå er det tid for å fortelle familien om opplevelsen. Turen er å anbefale for liten og stor og en kajaktur på Geirangerfjoren er en bra opplevelse. Vis du ikke har padlet før så er en dobbel til å anbefale. Grande camping har blantannet utleie av kajak. Stort brunt smil for Geiranger.

GULL til hånballjentene!

Det var en nærvepirrende og gjevn kamp mot Montenegro, lagene fulgte hverandre som skygger. Mang en norsk suporter satt nok med hjerte i halsen mye av den drøye timen som kampen pågikk. Dermed var det store gledessener både her hjemme, i den norske sjømannskirken og i håndballhallen i London da Norge tok hjem OL gullet i håndball for andre OL på rad. Snakk om idrettsglede vel fortjent. Gratulerer de Norske hånballjenten med seieren. Tusen takk for noen nervepirrende minutter og stor glede. Vi har to supre målvakter og fantastiske skyttere, idag viste vi at vi var best når Sullan, Løke & co setter ballen bestemt i mål. Tross forsøk på avkledning av strekspiller Løke. Vi vant fortjent!
Livet er bedere for de som kan glede seg over gode idrettsprestasjoner!

Litt om toppidrett og mitt liv.

 En andreledes høst.
For første gang i hele mitt liv(unntaket er mine 7 første år) skal jeg ikke starte på en skole i August. Jeg merker at dette er noe jeg savner og som liksom har blitt en del av meg. Første skoledag opprop nye skoler den sitrende spenningen når man flytter inn på en ny plass. Vist er jeg hjemmekjær, men denne høsten blir uvanlig. Ikke har jeg reinsjakt heller, det er som om alt er revet opp med røttene denne høsten. Jeg har så lyst til å finne roen i noe kjent, men det er ingenting å finne. Det er nå jeg må knytte skoene og stikke av, finne på noe nytt. Egentlig var planen min at jeg skulle klare å kjempe meg til Lillehammer igjen, men det er vist ingen som vil ha denne jenta i jobb der nede. Jeg er for lite kjent, for det kan vel ikke være kunnskapen det står på når lånekassen nekter meg mere lån fordi at jeg har gjennomført nok på skole. Ja, lånekassen ja, der står det et lån på flere hundre tusen så rik er jeg ikke og dog ikke berømt. Men jeg kan greie meg med et vanlig liv jeg, et normalt et, men hva er et normalt liv? Det er jo ingen mennesker som er helt normale per def. eller? Vi er jo alle ulike på hver vår måte, liksom ingen som er 100% like både utenpå å inne. Jeg har fått høre at jeg ligner på min Oldemors søster, utenpå men at jeg ikke er som henne i vesen. Merkelig dette egentlig man har trekk fra folk men ikke engang her møtt. Men, men det viktigste er at vi blir respektert for den man er, selv om jeg nok er litt ekstrem i noen tilfeller og aldri blir helt tilfreds med tilværelsen. Alltid bedre og bedre slik som en toppidrettsutøver liksom.  Toppidrett er noe som fascinerer meg, legge ned nok arbeide for å nå et mål. Jeg hater å spinne meg fast, hakke tålmodighet til det må bare videre, videre. Jeg veit at toppidrettsutøver ikke er føder på en dag og at det tar tid å bli så god som mange av de norske stjerne våre. Vi kjenner alle navene på en eller annen toppidrettsutøver. De som har lest denne bloggen har sikker hørt om Tom Hilde som er en av Norges beste skihopper, Johan Remen Evensen(som la opp, dessverre) som har verdens lengste skihopp 246,5 meter satt i Vikersund i 2011. Johan var jo helt rå da, kommer til å saven han og selvfølgelig kone hans Marita! Vi må ikke glemme Anders Bardal, verdenscupvinneren vår og Anette Sagen som har kjempet febrilsk for kvinne hoppingen, å så Line Jahr da som elsker Rosa. Jeg kunne gjerne ha nevnt skihopper i fleng, men dere får sikkert overdose på det i vinter så jeg lar være foreløbig. Vi kan finne mange toppidretthelter her i Norge, både langrenn, skiskyting, skyter, kombinert, slalåm/utfor, telemark, curling, snøbrett og skikross er bare noe av vintergrenen vi har hevdes oss i. Så det er nok for en hver smak av toppidretthelter.

Håndballjentene.

De jeg vil trekke frem her er at vi også på sommeren har noen som er veldig flinke. Håndball jente vår har kjempet febrilsk for å komme til finalen i OL og i kveld vant de en finalebillett mot enten Spania eller Montenegro. Jeg vet ikke hvem vi har mest lyst til å møte, men det er det samme bare vi vinner. Her har vi mange som vi kan trekke frem, men jeg husker ikke navene på alle så jeg trekker frem de jeg har meste kjennskap til. Når Lunde Haralsen, stenger omtrent målet, med en redningsprosent som bare er en kiper i verdensklasse verdig har vi ikke bare en men to målvakter i verdenklasse. For man må jo ikke glemme Kari Aalvik Grimsbø som står som en støtte og stenger målet når hun finner det for godt. Supre målvakter som redder oss mang en gang all heder og ære går til de to. Men uten gode spiller på bane hadde vi nok ikke kommet så langt som vi har. Når Heidi Løke bestemt vrei seg trill rundt og kaster ballen bestemt i mål og tvillingsøster til Lunde Haralsen, Lunde Borgersen spretter over forsvaret og skyter ballen i mål jubles det nok i mange hjem over toppidrettsutøver som vi elsker så mye. Når lagkaptein Frafjor setter inn noen mål til norsk jubel, samme med Sulland, Snorrroeggen,og kompani må også Hergeirsson dra på smilebåndet. Vi er isåfall i finalen og er minst sikret sølvet, men vi skal ha gullet i følge en meget bestemt Heidi Løke.     

Litt om toppidretten likevel.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så er jeg fascinert av toppidrettsutøver, utøver som gir alt for sin nasjon. Jeg husker at Hegle Svendsen uttalte at han ikke unnet sin verst fiende å bli sammen med en toppidrettsutøver. Hva er egentlig grunne til akkurat den uttalelsen kan vel mange luer på, tatt i betraktning at han faktisk var sammen med en toppidrettsutøver selv. Min antagelse er at toppidrettsutøver må være en smule egoister, det er ikke bare når vi ser de at de må tenke idrett, men 24 timer i døgnet må de tenker på å spisse formen opp mot mesterskap eller konkurranser. Da ikke bare den fysiske formen, men også den mentale formen må spisses opp. Det skal tro det eller ei en del mental trening til for å få til de prestasjonen som våre beste toppidrettsutøver presterer. Psyke er en rar ting, vis man tror man greier en ting så går det egentlig mye bedre enn om men ikke tror man greier det. Bestemte mål er viktig for mange mennesker og for de som er i toppidretten har det kostet menge timer og mye strev for å komme dit det er i dag, så er det egentlig så rart at vi beundre dem? Leste i en bok at man bruker omtrent 10000 timer på bare å bli en toppidrettsutøver. Der faller jeg av som nesten ikke kom meg igjennom gym på skolen, men det er interessant allikevel. Faktisk er den mentale delen av det som ikke bare en nyttig for toppidretten, men også for andre. Jeg leste idrettens mentale treningslære og jeg synes det er en av de beste bøken jeg har lest. Selv har jeg lyst til å fordype meg litt mer i hva det vil si å være en 24 timers utøver for jeg synes det viker spenne. Men det er også ernæring er litt spennende. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det.        

Oppsummering

Jeg håper at jeg klar å få meg en jobb på Lillehammer. Å ettersom jeg har søkt på nette har jeg funnet noe jeg kan lære meg fra Olympiatoppen.