mandag 4. april 2011

Hvordan vet man at man er forelsket?

Hei alle sammen. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle fortelle om en person som jeg synes er helt fanatisk. Å det er ikke uten grunn.

Litt kjemisk forelskelse:



Nå er det vel sånn at man synes at den man er forelsket i er det meste fanatiske vesenet på jorda og det er ikke uten grunn. Man blir nemlig blind av kjærlighet, eller rette sagt dopet. Det er hormonene Dopamin og Adrenalin som gjør dette, disse stoffene funger akkurat som om du skulle været ruset. Dopamin er også det som er kjent som lykkehormonet og derfor blir man lykkeligere av å være forelsket, isåfall vis forelskelsen gjengjeldes blir det hevet. En forsker fra et universitet i Pisa hevder at forelskelse kan sammenlignes med en fysiologisk tvangstanke, grunn til dette er at man rett å slett blir litt gal. Grunnen til at hun hevder dette er at stoffet Serotonin synker merkbart både hos personer med tvangslidelser og sterkt forelskede personer. Serotioin føre til at man blir «besatt» av personen man er forelsket i. Grunn til dette er trolig at denne besettelsen er nødvendig for at man skal kunne holde fokus på en person lengden. Likevel vare ikke selve forelskelsen så lenge da dette vil være skadelig, man tåler nemlig ikke et lavt nivå av Serotioin over en lengre periode. Man kan da finne at personer som er forelsket ofte kan utvikle angstlidelser, disse personene ligger ofte 40% under «vanlige» menneskers nivå. Dermed blir formel på kjærlighet slik: Økning i Adrenalin + Økning i Dopanin - synking Serotonin = forelskelse





Kroppens rus.





Man kan sammenligne forelskelsen med å være ruset, grunne til dette er at Dopamin er det samme stoffet som utløses hos en narkoman når den ruser seg. Domamin blir frisettese i hjernes belønningsenter og gir en en god følelse. Dette vil altså si at man blir avheng i av person man er forelsket i, grunn til dette er at belønningen kommer når du er sammen eller tenker på personen du er forelsket i. Man kan merke at det er vanskelig å tenke på annet en den man er forelsket i og man har veldig lyst på person, som en narkoman har lyst på stoff.





Så hva skjer?



Man kan heller ikke bestemme hvem man skal forelske seg i, grunn til dette er at man ikke har styr over de dele av hjernen som har med forelskelsen å gjøre. Man er ikke i stand til å å gjøer en nøktern vurdering av dem man falle for. Det er mange ting som spiler inn når man er forelsket. Forskere hevder også er det er sammenheng med utsende på deg selv og på den du forelsker deg i. Dermed er det ikke sjeldent at man kan se likhetstrekk mellom kjærestens utsende. Men det er ikke bare den delen som er lik, men kan også finne at man har like interesser og oppførsel. Grunner er trolig at like barn leker best og at vi søker en vis trygghet når man har noen man lett kan kjenne seg igjen i og som lettere kan forstå hverandre. Men det mange ikke vet er at man faktisk kan lukte seg frem til en kjæreste. Uten å vite det registre nesen din molekylære luft som faller av andres kropp og analyser dem. Er den luketen som treffer nesen din en prefekt match med din så kan du falle uten at du egentlig vet hvorfor du falt for person. Dette er fordi at lukten avsløre om de genene du bære faktisk passer sammen med den su lukter deg frem til. Med andre ord kjærlighet er kompliserte greier.



Så hvem ligener jeg på tro?



Min engel:



Nå har dere fått en kraftig innføring i et tema som de fleste av oss møte en eller annen gang i livet, nemlig kjærligheten. Nå skal jeg fortelle litt om det jeg begynte innlegge med, nemlig den person som for meg betyr veldig mye. Saken er at person selv ikke vet det, og det er litt kjipt synes jeg for jeg skulle gjene delt timer og sekunder i livet med ham. Som i dag da jeg gikk en super fin morgentur i solen og satt bare å tenkte på om han hadde været der. Vi kunne bare sittet å nytt vårsolen å vært der for hverandre. Jeg vet at det å være i et forhold ikke bare er en dans på røde roser og for min del kommer det nok til å bli en del savn også, men da vet jeg i det minste at jeg har en som er glad i bare meg. Som synes at jeg er den peneste i hele verden. Jeg synes at min engel som jeg kaller ham er den finest i hele verden. Så jeg skal fortelle litt om ham uten å avsløre hvem ham er. Grunne til at jeg liker ham er at jeg føler meg trygg i nærheten av ham. Tro det eller ei, men jeg føler meg tryggere når ham er rundt meg en ellers. Det er ikke det at jeg tror ham kommer til å beskytte meg vis jeg kommer ut i en knipe, for jeg har en fullstendig tror på at jeg kan klare meg selv det er ikke det. Men det er bare en følelse jeg fikk engang jeg stod veldig nært ham og ham holdt rundt meg. Det var en merkelig trygghet og ham får meg til å gjøre ting som jeg ellers ikke ville gjort. For en tid tilbake så jeg ham inn i øyne for aller første gang og for meg sa det bare «klikk», det var som en eller annen skulle trykke på en bryter inn i hodet mitt. Jeg var simpelthen blitt forelsket i fyren, jeg har vurdert dette lenge og vel før jeg omsider kom til den konklusjonen. For meg er det nok øyne som jeg liker aller best, men smilet hans er jo helt fortryllende. Jeg tror kanskje at min nese bestemte sg for at jeg skulle forelske meg i ham for det var ikke før jeg hadde kommet bort til ham jeg faktisk ble betatt. Jeg vet ikke om vedkommende er betatt eller forelsket i meg, men det er jo lov å håpe. Jeg liker når ham ser meg dypt inn i øyne og er ikke den som viker blikket. Jeg liker når ham er i nærheten av meg og titter på meg i smug. Jeg kjenner ham ikke så veldig godt og ham kjenner nok meg ennå mindre vil jeg tro. Men når jeg ser på klesstilen hans så vil jeg gjerne vært inni skape hans å lånt klærne, og det tar jeg som et supert tegn. Han også verden mest hyggelige mor, som er veldig glad i sønnen sin, ham er også veldig glad i moren sin og det synes jeg at ham skal være. Trolig er jeg som jeg skrev tidligere i bloggen blind av forelskelse, men jeg prøver også å se de negative siden ved ham, men det er ikke lett. For jeg tror dette er kraftig kost, så jeg må være litt listig. Er det noen som har noen råd til meg? Bør jeg fortelle ham at jeg er forelsket i ham? Jeg må klekke ut en plan, før Serotioin nivået mitt bli faretruende lavt og dopenin og Adrenalinnivået mitt eksploder.



Som en venninne av meg sa: Du er nok ganske selvstendig, men du trenger noen å passe på. Det synes jeg var utrolig godt sagt, jeg trenger noen å være ekstra glad i for å leve det er bare meg.





Vi snakkes!(vis noen skjønner hvem jeg snakker om ikke navgi person)



lørdag 2. april 2011

Traktorparaden fra Dovreskogen til Dombås.



Her er hele kolonnen fremover etter å ha sluppet forbi bilene på kjettingplassen. (Vidoene var dårlig)



Vi var tilsammen var vi vel 12 traktorer fra Dover og noen flere fra Lesja.


Så tilsammen ble det vel omtrent 20 traktorer og vi fylte hele Napoli på Dombås.


Det var både Valmet, New Holand og John Deer å se i parket ved kirken på Dombås fra 12 til 14 i dag. Etter at alle var mette startet kolonnen og kjøret en runde på Dombaåsplassen før vi hindret hele rundkjøringe på Dombås med traktorer. Dette er super morsomt. På veien nedover kom jeg på at den idene at vi skulle ha kjøre en traktor fra her oppe i dalen og ned til stortinget. En traktor med flagg og så kunne den bli kjøret på skift dag og natt. Noen som har lyst til å være med på det?




Budstikkestafet


"Hvorfor budstikkestafet?

Om 20 år er vi én million flere nordmenn. Da vil vi trenge mer jord for å brødfø befolkningen. Verdens matfat er truet og alle land må bidra med sitt. Det skal ikke stå på oss bønder. Vi står klare for å brette opp ermene. Men vi trenger mer jord å dyrke mat på, og rammevilkår som gjør at neste generasjon ser det som attraktivt å ta over når vi blir gamle.

Forskere har regnet ut at verdens matproduksjon må økes med 40 prosent de neste 20 åra. I Norge må vi også øke matproduksjonen kraftig, hvis vi skal holde tritt med befolkningsveksten og helst bli enda mer sjølforsynt enn i dag.

Verdens matfat trues av naturkatastrofer og klimaendringer. Vi kan ikke ta det for gitt at vi kan kjøpe tomater fra Spania, poteter fra Kypros eller korn fra Amerika. Det er ikke sikkert de har noe å selge oss.

I Norge produserer vi bare halvparten av det vi spiser. Skal vi øke sjølberginga samtidig som vi blir flere nordmenn, må vi produsere mer mat og ha mer jord å gjøre det på. Alle land – også Norge – har rett og plikt til å produsere så mye mat som mulig til egen befolkning. Matproduksjon er viktig også fordi det girarbeid til 100.000 mennesker i norsk landbruk og matindustri. Matproduksjon sørger for levende kulturlandskap med aktive bygder. Og det er det turistene kommer for å se. Ikke kulisser.

Vi bønder vil fortsette å produsere mat og holde kulturlandskapet i hevd. Av hensyn til klimaet, er målet å drive fossilfritt innen 2030 ved å ta i bruk alternative energikilder til landbruksmaskiner og transport. Men det må være lønnsomt å drive, slik at vi kan fornye og investere, og slik at ungdom vil overta gårdene. Regjeringa skal snart legge fram landbruks- og matmeldinga, som vil sette rammer for vår matproduksjon de neste 10 til 15 årene. Politikerne må ta ansvar og vise vilje til å satse på dagens og morgendagens bonde.

Samtidig mener vi det er viktig at du som forbruker vet hva som skal avgjøres. Derfor har vi satt i gang en budstikkestafett gjennom alle landets kommuner for å fortelle hvor viktig det er å øke matproduksjonen i Norge og verden."


Dette er budskapet til budstikkenden som i disse dager er på vandring runt i landet. Meningen er at den skal komme til Oslo den 12 april 2011, da kommer denne sammen med 39 andre. Matkrisen er et faktum og i dag så er det mange som sulter i venden ennå har vi økonomi til å kjøpe mat av intrenarsjonale selskap, men Kina er i strek vekst. Så jeg vet ikke hvor lenge mat er en selvfølge her i Norge, her har vi bare 40% dekning av mat i forhold til dagens befolkning. Bønder over hele verden aksjoner mot at de blir nedprioritert, for en ting er sikkert mat må vi ha.

fredag 1. april 2011

Fulldag med arbeid!


Idag tok jeg fjøset og begynte ved 4 tida. Dette var fordi jeg var redd at jeg ikke rakk å bli ferdig til tankbilen kommer. Men jeg var vel ferdig ved halv 8 tiden og da kom mamma. Etterpå fikk væren vår Eggen litt oppmerksomhet. Han er en veldig snill vær og er sykt kosen. Breker så fort ham ser folk for å få kos og ham er lite glad i å bli flytta fra alle damene. Men nå er det snart sauelemming så da må gutta vike, da kommer våren og jeg grure og gleder meg. Jeg gruer meg til pollent blomstre ut i full spir, pollenalergi er no dritt, men jeg gleder meg til å få lov til å ta frem fine og friske lam. I dag har jeg også været med på saueklipping og har klipt noe av en sau. Nå er jeg relativt sliten og trett og må nok en gang konkluder med at rommet mitt ikke ennå er ryddet. Men jeg klare meg nok, som jeg har gjort de siste måndene.

Tom har reist til Harstad og jeg tror at Aprilspøken som ham tok i år var den samme som noen tok i fjor eller noe så den gikk jeg ikke på. Man må jo ikke lyve så mye at ingen tro på det.

I morgen skal jeg på Dombås med traktor og har derfor skrubbet hele stor deeren i dag, litt av et arbeide, men den ble fin da og nå virker alle lys og lykter. Og skinnere av nesten speilblane ruter, isåfall så blanke de kan bli. Det er en markering for at bønder skal få bedre inntekt og at vi i Norge ikke produser nok mat. Vi lever i en verden som samlet sett ikke har nok mat til å mette alle. Skremede, jeg har lyst til at vi skal kunne produser der det går, mend et er jo min mening. Håper jeg kan skrive mer om det i morgen, da vet jeg helt sikkert mer om det også. Eller skal det komme i avisen, men jeg vet ikke hvilke aviser vi kommer i å hvem som kommer med. Det er bondelaget som aransjer dette, mer kommer nok i morgen og kansje det kommer noen bilder også.

Foresten tråkket jeg ihel en gråsidemus, det er ganske godt gjort for mus er ganske raske dyr.

Men jeg luer på hva de som leser denne bloggen har lyst til å høre mer om?

Ble dere lurt 1 april?

Følg med vidre.....