tirsdag 31. mai 2011

Venner er mer viktig enn vi tror.

Sosialisering allerede i barndommen.

I artikkelen Ta leken på alvor forteller professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund om hvor viktig det er for barn å få venner i tidlig alder. Faktisk begynner denne adferden så tidlig som i spedbarnsalderen der barn knytter bånd til andre jevnaldrerenne Men det er til stadighet noen som ikke klarer å knekke denne koden. Dette kan på virke de sener i livet påstår professoren. Dette kan føre til at man får følelsesmessige reaksjoner også sener i livet. Dermed oppfordre han til at foreldre leker med barne slik at de som ikke har naturlig trent adferd til å få venner lære seg det ved at de blir lekt med. Ham deler barn opp i forskjellige grupper.


• De aggressive
• De tilbaketrukne
• De oversette
• De kontroversielle
• De populære


Det er den sosiale adferden som mangler hos disse barnene, de skjønner ofte ikke hvorfor de blir avist. Det er derfor viktig for dem som er foreldre å se at dette er noe som ikke er bra for barnet og det er viktig at vi tar oss tid til å leke med barna og lær hvordan de ikke skal gå frem i en sosial situasjon. Ofte sier man at disse barne ikke har sosiale antenner.


http://www.goboken.no/Mer-om-barn-og-lesing/Barns-utvikling/Barnet-i-lek/Ta-leken-paa-alvor/


Mange venner på Facebook, men ensom.


I dagens samfunn har vi masse medier og steder der vi kan være sosiale. Mange mennesker har mange venner på Facebook, men er dette nok? Vennskap er ofte viktig for den mentale helsen til mennesker. Vi trenger mennesker også utenom vår familie for å opprettholde kontakten med verden. Selv om du har mange venner på Facebook kan du være ensom. Uten at verden merker det visner du sakte bort i en psykisk spiral. Noen mennesker har rett å slett ikke det vi kaller sosialkompetanse. Disse menneskene sliter veldig i hverdagen siden de ikke som barn ble lært opp i sosiale regler. Mennesker som isoler seg og ikke er sosiale kan utvikle psykiske sykdommer. De føler ikke at de har behov for å være sosiale for de har det bra i sin egen verden. Vis man har mennesker som man kjenner som har det slik bør det være en stort advarsel. Noen menneske kan nok hende er slik og kanskje i perioder er det slik at de trekker seg tilbake for at de er sliten eller de faktisk har andre ting som foregår. Men vis du snakker ved de og de ikke har særlig lyst til å slutte samtalene kan dette tyde å ensomhet. Dette er et tegn på at det er noe galt på gang. Men også det motsatte kan være farlig, vil ikke ha kontakt vil ikke snakke. Mennesker som på død og liv skal ta vare på deg for at du skal ha det best mulig kan være emosjonelt skadet. Denne oppførselen kan komme nettopp av at de har miste noen de har vært glad i og vil på død og liv ikke oppleve det vonde igjen. Derfor blir de som klegger noe som kan virke mot sin hensikt. Du føler ofte for å kvitte deg med slike venner, men det du gjør da, er bare så skade de ennå mer. Du påfør de skade uten å vite det selv, det beste er å på en forsiktig måte fortelle dem hva som er i ferd med å skje. Du kan også ta deg tid til å hjelpe de med å bli en betre venn ved å ikke trekke deg unna, men rett å slett la de smake sin egen medisin. På den måten forstår de på egen hånd at det er ikke slik man skal være, kanskje vil de da også åpne seg og fortelle deg hva som egentlig foregår slik at du som venn kan ta tak i problemet eller finne hjelp som kan hjelpe vennen din. Ofte hjelper det å bare være en ekstra god venn en stund slik at venn din stoler på at du kommer til å komme tilbake selv om du blir borte en stund.


Emosjonelt skadet, faresignal.


Som jeg tidligere nemt kan personer som er emosjonelt skadet være veldig innpåslitne, men også motsatt. Vis et menneske plutselig forandrer adferd er dette et faresignal på at noe er på gang inne i individet. (mental forandring) Man bør da se litt nærmere på individet, noen ganger må du kanskje være tøff mot de, men du kan redde liv. Mange mennesker som tar livet av seg sier faktisk ikke noe til noen før de plutselig tar livet av seg. Ofte skifter disse plutselig atferd, dette er et faresignal i rød kategori på at det ikke er så lenge før person ikke orker å leve lenge. Noen som tar livet seg av seg på denne måten har mange venner å Facebook, men venner på Facebook er ingen erstatting for venner i fysisk forstand i lenge perioder. Vis et menneske er emosjonelt skadet er det ikke dermed sagt at de kommer til å ta livet av seg. Noen mennesker klarer å takle de emosjonelle skadene og leve godt med dem hele livet uten at noen merker noe til dem. Men det er en vis fare for at vis de er sterkt emosjonelt skadet og ikke denne skaden blir leget, men heller forsterket kan det føre til at menneske dras ned i en negativ psykisk spiral. Denne psykiske spiralen kan føre til et varig svekket selvbilde som videre drar individet ned i en isolasjon. Denne psykiske isolasjon kan videre føre til at man føler seg ensom noe som er et likhetstrekk hos de fleste som velger å avslutte livet sitt.


Den sosiale isolasjonen som noen føler kan indirekte før til at de velg å ikke å leve lenger. Noen sier i fra og får hjelp i tide, men noen sier ingenting. Dette er nok mye fordi at det er forbundent med skam å ha psykiske problemer. Det er liksom et tegn på at man ikke er perfekt og ikke klarer å takle livet. Dette er ofte lettere vis noen bryr seg, slik at man kan dele det uten frykt for at den som du forteller det til dømmer deg. Alle mennesker kommer til et eller annet punkt i livet som er tøft og har de ikke noen som tar i mot de kan det få katastrofale konsekvenser




Oppsummering:


Det er noen mennesker rundt oss som går med masker og ikke er ekte, hvorfor de gjør det kan det være mange grunner til. Noen av de kan faktisk ha kraftige emosjonelle skader, og kan være trolig til å ta sitt eget liv. Selv om du her lest dette innlegget og tenker at, oi her er det mange jeg kan kjenne igjen så er det ikke sikkert at de kommer til å ta livet sitt. Det viktigste er vis personer forandrer adferd plutselig, det er faresignal. Noen ganger kan det være nok at du spør «går det bra med deg?» Mange ganger vil de nok svarer «det er helt greit» men vis du ser på kroppspråket så sier det noe annet da bør det ringe en bjelle. Mennesker som går mye alene prøver å rømme fra noe, det er ikke sikkert at det er deg de rømmer fra, men seg selv. Vis mennesker rømmer fra seg selv er det et faresingel i rød kategori som sier at man bør gripe inn.




Jeg håper at dette innlegget ikke ble kjedelig som et vont år, men at det faktisk kunne være til noe nytte også. Kanskje kan vi forstå mennesker betre for det er alltids en grunn til at de er som det er. Det som står her er ikke passende for alle men man kan kjenne trekk igjen. Noen mennesker er bare slik, men alle trenger bekreftelse på at de faktisk er verdifulle. Dermed skader du ingen med å si at du sette pris på de, vi har ingen flere å miste. Alle mennesker er like verdifulle. Ta godt vare på hverandre, husk at et hei eller et klapp på skulderen kan være nok til å redde livet til noen som ikke føler seg sett.


Jeg tar forsatt i mot utfordringer som kan gjøre min blogg mer interessant for dere som leser.


Det er forsatt noen dager igjen av stemming hvor gammel jeg er. stem på siden her eller skriv inne i kommentarfeltet

2 kommentarer:

  1. Dette var veldig interessant og jeg er nok til en viss grad selv en person som ikke er så veldig sosialt intelligent. Men jeg tenker jo samtidig at det for min del nok skyldes en kombinasjon av at jeg elsker lesing og liknende slike ting som man gjør alene, i tillegg til at jeg gjennom omtrent hele barne- og ungdomsskolen bodde litt langt fra skolen jeg gikk på og følgelig ble jeg på en måte nødt til å være mye for meg selv uansett. Men jeg har aldri slitt med psyken egentlig og jeg føler meg sjeldent ensom og det er jo fint :)

    Uansett tar du opp mye interessant i dette innlegget og det var engasjerende lesning.

    SvarSlett
  2. Som jeg skriver i inlegger så er det ikke alle det gjelder. Noen er rett å slett ikke sosiale og ofte er det forandring i persjonlighetn som er farligest.

    SvarSlett